Skrevet av Maria LundbergEn gang hadde æ en elsker i Berlin, synger Kari Bremnes. Hun om det. Du kan lytte til den låta. Du kan lese Dag Solstads bok 16-07-41 om Berlin. Du kan spise berlinerkranser.
Du kan også rett og slett sette deg på en buss, et tog eller et fly og innta byen i egen person. For er du glad i å se andre fotografers arbeider, er jeg villig til å vedde en ganske god vin på at du kommer til å ville dit igjen, med eller uten en elsker. Og igjen.
Da jeg hadde min helmakse helg i Berlin sist var det i slutten av juni og selv om jeg løp rakk jeg ikke å se alt og alle. Men det jeg fikk med meg, var svidd asfalt verdt. Jeg skal ikke nevne alle utstillingene jeg til sammen så her, til det er listen uansett for lang. Jeg skal heller dvele litt ved den som gjorde det største inntrykket på meg.
Det lengste stoppet gjorde jeg ved C/O Berlin, et ultraspennende flerbruksgalleri som siden sin etablering i 2000 har hatt det som sin visjon å være en internasjonal arena for både flertidig og samtidig fotografi, med fokus på formidlende utstillinger som forteller gjennom aktuell tematikk. Som en erklært protagonistaktør for dokumentarfotografiet, har C/O Berlin også etter hvert utvidet med å tilby verksteder og noe de kaller for eksperimenteringsrom for unge tyske og utenlandske motkultursfotografer, noe de gjør for å gi en offentlig utstillingsarena til kunstnere som ellers ikke vil bli antatt på etablerte gallerier. Intsitusjonen arangerer også workshops, foredrag og andre aktiviteter for barn, unge og voksne knyttet til fotografi, så dersom du investerer en helg eller mer i deilige Berlin, er det et hett tips å sjekke ut hva som skjer her når du plotter inn planer for ditt berlinerbesøk.
C/O Berlin viste to utstillinger da jeg besøkte. Den ene var en samleutstilling fra den tyske børs samling av fotografier, den andre en utstilling av to unge utvalgte talenter fra det årlige talentprogrammet som gir unge ukjente fotografer muligheten til å vise sine arbeider for profesjonelle kunstfotokuratorer. Med tittelen Visions of our Time imponerte utstillingen med et spenn og en kvalitet som på en måte får vår egen norske samtidsmuseiske fotokolleksjon til å fortone seg som noe puslete.
Ikke for at det er et poeng i seg selv å påpeke puslerier, men mer for å si at det å reise ut og SE inn i hvordan andre byer og land og nasjoner og kulturer OG politikere forvalter fotografiet som kunst og kultur, det er fint!
Så er det også unektelig fascinerende deilig å se kunstnere som Andreas Gursky, Jörg Sasse, Thomas Ruff, Alberto Garcia Alix, Simon Roberts og Thomas Struth i enorme formater på store flater som virkelig gir rom og luft til hvert enkelt verk. Ikke noe sardinboksyndrom der i gården nei. Den tyske børs er stolt av sin kunstsamling, og det med god grunn. På nettsidene sine har institusjonen til og med en detaljert presentasjon av sin kunstsamling, herrlich! Så hører det med til historien at Berlin lenge var en europeisk metropol for politikk og kultur. At børsen i dag bærer denne arven i form av sin imponerende samling med egne og andre internasjonale kunstfotografer, og at skattene gjøres tilgjenglig for publikum, er et tegn på bevissthet knyttet til oppgaven som kulturbærer- og formidler. At de også deler ut en årlig pris til nye talenter innen kunstfotografi, er nok et slikt tegn. De lar fotokunsten bety noe.
Det helt spesielle med å se denne massive utstillingen på C/O Berlin, var stemningen som satt i veggene i den gamle bygningen i tidligere østBerlin. Deler av utstillingen hang i det som åpenbart før var en gymsal hvor arbeiderne skulle revitalisere ikke bare arbeidsmoralen men også sine muskler. Merker etter basketkurver på veggene og gamle, malte banemerker på det slitte tregulvet var en deilig kontrast og samtidig så selvfølgelig fin harmoni til de store veggformatene av fotografier. For bilder som handler om livet blir ikke mindre levende av å få vise seg i rom hvor livets historie henger i lufta, tvert i mot.
Andre inntrykk verdt å nevne var en gruppeutstilling, Homenage to Irving Penn på Galerie Hiltawsky i bydelen Berlin Mitte, og en strålende sensuell utstilling av Paolo Roversi på Camera Work i bydelen Charlottenburg. Utstillingen Luz y tiempo (Lys og tid, red anm.) av argentinske Arturo Aguiar var intens og tok meg med storm, - her oppdaget jeg en ny favoritt. Aguiar setter lukkeren på bulb og tyr til det gode gamle lommelystrikset, og gir begrepet fotografi i materialisert form en dramaturgi og sanselighet jeg ikke tidligere har sett vært gjort med denne teknikken. Utsøkt.
Det er mange gode grunner til å gi Berlin et par dager eller flere av din levetid denne sensommeren eller høsten. Mange nordiske kunstnere og artister har også sin koffert i Berlin, så bli ikke overrasket om du plutselig sitter på berlinerbar med en eller annen norsk sing-a-song-writer eller fotograf på andre siden.
Via linken til Berlins online kunstmagasin nedenfor kan du selv sjekke ut hvilke utstillinger som står denne sommeren og høsten verdt å nevne er Nan Goldin og Robert Frank som vises i stereo på C/O Berlin fra 10.10- 06.12 denne høsten. Forøvrig er det bare å gå deg vill i fabulantastiske fotomuligheter og gi deg hen til byen og bildene!
http://www.kunstmagazinberlin.de
http://deutsche-boerse.com
http://www.co-berlin.de
http://www.hiltawsky.com
http://www.helmutnewton.de
http://www.fotoimpex.de
Du kan også rett og slett sette deg på en buss, et tog eller et fly og innta byen i egen person. For er du glad i å se andre fotografers arbeider, er jeg villig til å vedde en ganske god vin på at du kommer til å ville dit igjen, med eller uten en elsker. Og igjen.
Da jeg hadde min helmakse helg i Berlin sist var det i slutten av juni og selv om jeg løp rakk jeg ikke å se alt og alle. Men det jeg fikk med meg, var svidd asfalt verdt. Jeg skal ikke nevne alle utstillingene jeg til sammen så her, til det er listen uansett for lang. Jeg skal heller dvele litt ved den som gjorde det største inntrykket på meg.
Det lengste stoppet gjorde jeg ved C/O Berlin, et ultraspennende flerbruksgalleri som siden sin etablering i 2000 har hatt det som sin visjon å være en internasjonal arena for både flertidig og samtidig fotografi, med fokus på formidlende utstillinger som forteller gjennom aktuell tematikk. Som en erklært protagonistaktør for dokumentarfotografiet, har C/O Berlin også etter hvert utvidet med å tilby verksteder og noe de kaller for eksperimenteringsrom for unge tyske og utenlandske motkultursfotografer, noe de gjør for å gi en offentlig utstillingsarena til kunstnere som ellers ikke vil bli antatt på etablerte gallerier. Intsitusjonen arangerer også workshops, foredrag og andre aktiviteter for barn, unge og voksne knyttet til fotografi, så dersom du investerer en helg eller mer i deilige Berlin, er det et hett tips å sjekke ut hva som skjer her når du plotter inn planer for ditt berlinerbesøk.
C/O Berlin viste to utstillinger da jeg besøkte. Den ene var en samleutstilling fra den tyske børs samling av fotografier, den andre en utstilling av to unge utvalgte talenter fra det årlige talentprogrammet som gir unge ukjente fotografer muligheten til å vise sine arbeider for profesjonelle kunstfotokuratorer. Med tittelen Visions of our Time imponerte utstillingen med et spenn og en kvalitet som på en måte får vår egen norske samtidsmuseiske fotokolleksjon til å fortone seg som noe puslete.
Ikke for at det er et poeng i seg selv å påpeke puslerier, men mer for å si at det å reise ut og SE inn i hvordan andre byer og land og nasjoner og kulturer OG politikere forvalter fotografiet som kunst og kultur, det er fint!
Så er det også unektelig fascinerende deilig å se kunstnere som Andreas Gursky, Jörg Sasse, Thomas Ruff, Alberto Garcia Alix, Simon Roberts og Thomas Struth i enorme formater på store flater som virkelig gir rom og luft til hvert enkelt verk. Ikke noe sardinboksyndrom der i gården nei. Den tyske børs er stolt av sin kunstsamling, og det med god grunn. På nettsidene sine har institusjonen til og med en detaljert presentasjon av sin kunstsamling, herrlich! Så hører det med til historien at Berlin lenge var en europeisk metropol for politikk og kultur. At børsen i dag bærer denne arven i form av sin imponerende samling med egne og andre internasjonale kunstfotografer, og at skattene gjøres tilgjenglig for publikum, er et tegn på bevissthet knyttet til oppgaven som kulturbærer- og formidler. At de også deler ut en årlig pris til nye talenter innen kunstfotografi, er nok et slikt tegn. De lar fotokunsten bety noe.
Det helt spesielle med å se denne massive utstillingen på C/O Berlin, var stemningen som satt i veggene i den gamle bygningen i tidligere østBerlin. Deler av utstillingen hang i det som åpenbart før var en gymsal hvor arbeiderne skulle revitalisere ikke bare arbeidsmoralen men også sine muskler. Merker etter basketkurver på veggene og gamle, malte banemerker på det slitte tregulvet var en deilig kontrast og samtidig så selvfølgelig fin harmoni til de store veggformatene av fotografier. For bilder som handler om livet blir ikke mindre levende av å få vise seg i rom hvor livets historie henger i lufta, tvert i mot.
Andre inntrykk verdt å nevne var en gruppeutstilling, Homenage to Irving Penn på Galerie Hiltawsky i bydelen Berlin Mitte, og en strålende sensuell utstilling av Paolo Roversi på Camera Work i bydelen Charlottenburg. Utstillingen Luz y tiempo (Lys og tid, red anm.) av argentinske Arturo Aguiar var intens og tok meg med storm, - her oppdaget jeg en ny favoritt. Aguiar setter lukkeren på bulb og tyr til det gode gamle lommelystrikset, og gir begrepet fotografi i materialisert form en dramaturgi og sanselighet jeg ikke tidligere har sett vært gjort med denne teknikken. Utsøkt.
Det er mange gode grunner til å gi Berlin et par dager eller flere av din levetid denne sensommeren eller høsten. Mange nordiske kunstnere og artister har også sin koffert i Berlin, så bli ikke overrasket om du plutselig sitter på berlinerbar med en eller annen norsk sing-a-song-writer eller fotograf på andre siden.
Via linken til Berlins online kunstmagasin nedenfor kan du selv sjekke ut hvilke utstillinger som står denne sommeren og høsten verdt å nevne er Nan Goldin og Robert Frank som vises i stereo på C/O Berlin fra 10.10- 06.12 denne høsten. Forøvrig er det bare å gå deg vill i fabulantastiske fotomuligheter og gi deg hen til byen og bildene!
http://www.kunstmagazinberlin.de
http://deutsche-boerse.com
http://www.co-berlin.de
http://www.hiltawsky.com
http://www.helmutnewton.de
http://www.fotoimpex.de
Galleri C/O Berlin
Maria Lundberg
Picnickers in Central Park New York . 1983.
Thomas Hoepker
Nikita Kruktunov and Ruffina Muharanova . Omsk . Western Siberia 2005
Simon Roberts
Maria Lundberg
Maria Lundberg