For å vurdere hvordan ulike eksponeringsverdier slår ut både på høylys og skygger, har jeg fotografert samme motiv på ulike måter.
For å danne meg et inntrykk av filkvalitet og ISO-støy ved ulike verdier, har jeg gjort en rekke parallelle eksponeringsrekker med både 5D og 5DII. Eksponeringsrekkene er utført med ulike eksponeringsinnstillinger og ulike kompensasjonsverdier med lysmåleren innstilt på Evaluert.
På denne måten kan jeg studere hvordan kameraene selv velger eksponering i forhold til ulike motivkontraster. Dessuten kan jeg vurdere hvordan ulik eksponeringskompensering påvirker toneforløpet i høylys og skygger når eksponeringen justeres henholdsvis opp (pluss) eller ned (minus). Det viser seg også at 5D og 5DII ofte velger ulik eksponering av nøyaktig samme motiv. Faktisk så eksponerer 5DII notorisk +2/3EV til +1,0EV lysere enn 5D av nøyaktig samme motivutsnitt. Egentlig er det en forbausende stor forskjell.
Det bemerkelsesverdige er imidlertid at fremkallingen ikke blir lysere fra 5DII. Dette gjør at det er grunn til å tro følgende: For det første så er lysmåleren kalibrert på en annen måte slik at kameraets middelverdi utnytter kameraets latente eksponeringstoleranse i høylysene på en bedre, mer offensiv måte. For det andre så kompenseres dette ved at opptaket tilføres en annen tonekurve enten allerede i A/D-konverteren eller som andre underliggende standardverdier i RAW-fremkalleren. For meg har dette tre konsekvenser. For det første kan jeg være mer tilbakeholden med selv å kompensere eksponeringen fordi kameraet allerede gjør dette til en viss grad selv. For det andre så betyr en lysere eksponering at støy relativt sett plasseres mørkere i forhold til generelt toneforløp, noe som gir opptakene bemerkelsesverdig lite støy, selv uten kompensering. Prisen å betale er selvsagt at jeg får lengre lukkertider med 5DII enn med 5D (hvis jeg lar lysmåleren avgjøre eksponeringsverdiene uten individuell kompensering).
Det byr selvsagt på visse metodiske utfordringer å sammenligne filer med så pass stor forskjell i nominell oppløsning men jeg har valgt å sammenligne ved å vise ulik skalering slik at utsnittene representerer samme motivutsnitt i forhold til hele opptaket. Dette betyr at 5DII blir tildelt en liten fordel når utsnittene sammenlignes. Etter min vurdering er det en riktig måte å sammenligne på hvis man antar at kameraene brukes i de samme situasjonene.
Selv om 5DII eksponerer notorisk 0,7EV til 1,0EV lysere enn 5D av nøyaktig samme motivutsnitt, virker det likevel ikke som 5DII har noe særlig større tendens til å brenne i høylysene. Basert på de opptakene som jeg har tilgjengelig, og som har samme eksponeringsverdi, så kan det virke som 5DII har større eksponeringstoleranse i høylysene. Det er svært imponerende, ikke minst med tanke på at 5D etter mine vurderinger slår selveste D700 på dette området. Jeg oppdaget imidlertid dette først etter at jeg hadde levert tilbake 5DII og har derfor ikke gjort opptak spesielt for å studere dette inngående.
Fordi 5DII eksponerer lysere enn 5D så bidrar dette selvsagt til bedre støyegenskaper. Samtidig skulle man tro at det ga større fare for utbrente høylys. Det er det imidlertid ikke i praksis, noe som tyder på at 5DII har en større eksponeringstoleranse i høylysene som Canon drar nytte av ved å eksponere lyst. Det virker derfor som om 5DII totalt sett har et litt større dynamisk spenn enn 5D, og jeg vil anslå at 5DII klarer å dekke et toneforløp på 11,5 EV (kanskje nærmere 12,0EV). Mot 5D (som har i underkant av 11EV etter samme vurderingsmetode) er dette en markant forbedring.
Selvsagt oppviser den 21,1Mp store 5DII-filen en større detaljrikdom enn den 12,8Mp store 5D-filen. En forskjell på 8,3Mp i 5DIIs favør (nesten 65% ekstra) er så absolutt stor nok til at det utgjør en markant forbedring i oppløsning. Det som imidlertid er lett å glemme når man evaluerer et kamera med 5DII sitt pikselantall, er at 100%-visning tilsvarer en utskrift som dekker hele soveromsveggen. Selv 50%-visning tilsvarer en utskrift på 1x1,5meter i oppløsning 144ppi.
Som det fremgår av bildet øverst på denne siden, så er det imidlertid ikke mulig å skille 5DII fra 5D på lav ISO ved web-visning. Selv når jeg printer disse opptakene til A3+ er det faktisk vanskelig å påvise noen forskjell fordi både farger, toneforløp, skarphet og detaljer er forbausende jevnbyrdige. 5DIIs høye oppløsning byr imidlertid på noen fordeler når man jobber med motiv som har finmasket detaljering som inngår i det fotografiske uttrykket (f.eks. landskap). 21,1Mp gir en 40x60cm-utskrift i 240ppi mens 12,8Mp gir en 40x60cm-utskrift i 180ppi. Jobber man med A2-utskrifter, gir 5DII en liten, men synlig forskjell. Dessuten gir jo 5DIIs 21,1Mp et vesentlig større spillerom for beskjæring i etterkant og de ekstra pikslene kan nesten betraktes som en innebygget 1,3x telekonverter uten lystap i forhold til 5D.
Det kan imidlertid se ut som om 5DII har en innebygget form for støyfjerning på RAW-filnivå ved høye ISO-verdier som 5D ikke har. 5DII-opptakene virker nemlig softere enn 5D-opptakene før jeg bruker ulike oppskarpingsparametere for å kompensere for ulik pikseltetthet/ størrelse.
Neste skritt er å sammenligne 5DII med 5D på ISO3200. Her er det viktig å huske på at for 5D er ISO3200 en ukalibrert verdi og 5D konkurrerer utenfor sitt "kompetanseområde", mens 5DII har ISO6400 som høyeste standardverdi.
Ved 0EV (eksponering etter lysmålerens verdier) har 5DII et litt jevnere toneforløp og et litt bedre støybilde i forhold til 5D ved ISO3200. Ved +0,7EV har 5DII litt bedre toneforløp og mindre korn. Ved +1,3EV er 5D og 5DII omtrent likverdige ved ISO3200. At forskjellen utviskes ved kraftig plusskompenseres antyder vel at 14bit-opptak faktisk har en betydning for filkvaliteten i de mørke tonene.
Filstørrelsen i 5DII er nesten dobbelt så stor som 5D. Det tilsvarer at man bruker 8Gb-kort i stedet for 4Gb-kort for i overkant av 250 opptak. 5DII tåler mer oppskarping enn 5D pga. mindre piksler. Ja, faktisk så krever 5DII mer oppskarping hvis man ønsker å utnytte den økte detaljoppløsningen maksimalt.
Ved bruk av lange eksponeringer (10-30 sek.) oppfører 5DII seg nøyaktig likedan som 5D, også når støyreduksjon ved lange lukkertider er satt til Auto. 5DII er klar for neste eksponering i løpet av 2-3 sekunder, en gledelig oppdagelse for oss som ofte jobber på denne måten.
Jeg har ikke hatt anledning til å sammenligne 5DII direkte mot D700. Men basert på studie av tidligere ISO3200-opptak fra disse to kameraene vil jeg påstå at 5DII forbløffende nok holder følge også med D700 opp til og med ISO3200, på tross av 5DIIs betydelig mindre dioder. På ISO6400 har nok D700 et lite overtak ved 100%-betraktning, men jeg vil tro denne fordelen fullt ut kamufleres ved utskrift til samme arkstørrelse pga. 5DIIs betydelig større oppløsning.
Jeg må likevel innrømme at jeg har lurt på om man bør oppgradere til 5DII hvis man allerede har 5D. Det er et hypotetisk spørsmål, naturligvis, men disse kameraene har omtrent samme opptakshastighet, samme autofokussystem, de har ganske lik betjening, de er nesten ikke til å skille på en A3+-utskrift og det er kun subtile forskjeller å spore i 5DIIs favør ved ISO3200. På mange måter er det økningen i antall piksler som er den største forskjellen, rent filteknisk, mellom disse kameraene og den forskjellen får man først uttelling for ved store utskrifter eller ved kraftige beskjæring.
Hvis man allerede har 5D, og stort sett driver med hobbyfotografering og printer ut til maks A3+, er min (kanskje litt for) nøkterne konklusjon at det antakelig er mer å hente, både filteknisk og fotografisk, å oppgradere objektivparken i stedet for å investere i et nytt 5DII. Men det skal ikke stikkes under en stol at 5DII har noen kjærkomne forbedringer i forhold til 5D som gjør det både til et bedre og mer sofistikert kamera enn 5D. Og for noen er kanskje videofunksjonen en uimotståelig fristelse.
_________________________________
Les artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming for mer kunskap om hvordan Geir Brekke utforsker Canon 5D mark II.