5DII imponerer meg stort og jeg opplever at filene har store justeringstoleranser både i de vanskelige skyggene og i de viktige mellomtonene. Dette tilskriver jeg et lykkelig samspill mellom mange piksler, 14bit RAW og høy kvalitet i det digitale opptaket. 5DII gir rett og slett strålende filtekniske resultat over hele fjøla.
I tillegg betyr den høye, nominelle oppløsningen at jeg kan gjøre uvanlig kraftige beskjæringer og fremdeles ha en flott detaljoppløsning. Jeg kan nærmest benytte meg av muligheten til å kun bruke deler av opptaket til å kompensere for manglende brennvidde. Bildene på denne siden er alle relativt kraftige utsnitt, utsnittsfaktoren er angitt under hvert bilde. 1/4 representerer et utsnitt tilsvarende 5-6Mp, 1/8 representerer et utsnitt tilsvarende 2,5-3Mp og 1/16 representerer et utsnitt tilsvarende rundt 1,5Mp.
Mange av 5DIIs funksjoner og innstillingsmuligheter relaterer seg altså kun til opptak til JPG. Filkvaliteten og oppløsningen som 5DII leverer gir grunn til å dvele litt ved denne problemstillingen. Via mange ulike menyvalg kan en rekke parametere som har innvirkning både på fil- og bildekvalitet ved JPG-opptak fininnstilles. Det er selvsagt mulig å gjøre valg for hvitbalanse, kontrast, fargemetning og oppskarping. Men det kan også stilles inn ulike parametere for høylysprioritering og justere inn ulik grad av støyreduksjon ved høy ISO. Dermed kan jeg få kameraet til både å eksponere og prosessere opptakene etter egne preferanser og ønsker.
På den ene siden er dette bra fordi den fotografen som virkelig har de riktige kunnskapene, kan individuelt tilpasse og optimalisere JPG-filen. På den andre siden gjør dette at kameraet blir unødvendig komplisert for meg som kun fotograferer til RAW. Jeg synes det er mye lettere, mer hensiktsmessig og vesentlig mer kontrollerbart å gjøre nødvendige justeringer som angår bildekvaliteten andre steder enn på kameraet. Og ikke minst synes jeg at denne overfokuseringen på JPG-funksjoner er underlig, ikke minst sett i lys av at kameraet har enkelte mangler når det gjelder basisfunksjoner.
For dem som fotograferer direkte til JPG eller benytter Canons eget DPP til fremkalling av RAW-filer, er det mulig å justere ulike parametere for å beskytte mot utbrente høylys, beskytte mot gjengrodde skygger, koble inn flere ulike støyreduksjonsmoduser, samt kompensere for vignettering. Opptak til JPG kan altså forhåndsinnstilles på mange ulike måter og for mange er dette antakelig kjærkomne nyheter. Dette påvirker imidlertid etter min vurdering opptaket i alt for stor grad, noe som vanskeliggjør en objektiv vurdering av kameraets filkvalitet basert på JPG-opptaket.
Grunnkvaliteten i filene fra 5DII er så god, og mulighetene for å tilpasse konverteringsprosessen så mangfoldig, at for dem som virkelig har de riktige kunnskapene og forstår å utnytte potensialet i de ulike parametrene gir selvsagt 5DII mange flotte muligheter. Men man må ha en ganske grundig og inngående forståelse for hvordan disse innstillingene påvirker opptaket for å kunne bruke forhåndsinnstillingene på en kvalitativt god måte. Det er også en overhengende fare for at man overser eller glemmer å tilbakestille enkelte parametere når man går fra et motiv til et annet, noe som høyst sannsynlig vil gjøre opptakene enda mindre ideelle.
Det paradoksale er at den fotografen som etter hvert opparbeider seg tilstrekkelige kunnskaper til å fininnstille JPG-opptak, i de aller fleste tilfeller og situasjoner vil bruke denne kunnskapen til å velge RAW fremfor JPG. Mens JPG-filen kommer grovfremkalt uten angremuligheter fra kameraet kan RAW-filen individuelt fremkalles og finjusteres på datamaskinen etter egne preferanser. Slik 5DII er integrert med DPP (som følger med kameraet), vil man ha glede av de ulike JPG-innstillingene også ved opptak til RAW fordi man får fremkalt RAW-filen i DPP basert på denne taggingen (som altså er innbakt i RAW-filen, men som ikke kan leses av andre "nøytrale" RAW-fremkallere som f.eks. Lightroom og Aperture). Det er imidlertid en møysommelig prosess å gjøre alle nødvendige justeringer på kameraet, ikke minst hvis man jobber under tidspress eller i klimatisk utfordrende situasjoner.
RAW er nøytrale opptak hvor kvaliteten kun avhenger og bestemmes av valgt eksponeringsverdi (lukkertid, blenderåpning og ISO-verdi) som senere fremkalles på datamaskinen etter egne preferanser. Dermed kan tonekurve, oppskarping, kontrast og fargebalanse individuelt tilpasses og finjusteres i en fleksibel, ikkelinjær og reversibel prosess.
Jeg klarer ikke å oppdage noen forskjell i støy mellom RAW, sRAW1 og sRAW2 når vurderingsstørrelsen er den samme. Full RAW-størrelse har imidlertid bedre oppløsning (21,1 Mp kontra 9,9 Mp kontra 5,2 Mp), og den eneste fordelen sRAW-konseptet gir (så langt jeg kan bedømme), er at man får RAW-filer som er mindre (25Mb kontra ca. 20Mb kontra ca. 15 Mb). Tatt i betraktning at sRAW-filene tar uforholdmessig mye plass i forhold til nominell størrelse, er heller ikke redusert filstørrelse en særlig relevant gevinst. Derfor bruker jeg RAW i alle situasjoner, også under dårlige lysforhold.
_________________________________
Les artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming for mer kunskap om hvordan Geir Brekke utforsker Canon 5D mark II.