Umiddelbart så virker det helt identisk med forgjengeren, selv om jeg kjenner at overflaten har en litt mer gummiert følelse som gir en litt større friksjon mot fingertuppene. Dette gir meg et trygt, fast grep og en umiddelbar følelse av at 5DII er mer solid utført, på tross av at vekten viser seg å være den samme.
5DII vil ganske sikkert oppleves som familiært for alle som kommer fra 5D fordi 5DII har beholdt mye av forløperens ytre utførelse. De fysiske endringene er små, men likevel merkbare, og alle til det bedre. Den viktigste endringen i forhold til 5D er at ISO-knappen har byttet plass og nås uten at pekefingeren må strekkes. Dessuten justeres ISO-verdien med fremre hjul mens man med 5D bruker bakre kommandohjul. Endringen skaper litt forvirring hvis man bruker 5DII parallelt med 5D, men løsningen er utvilsomt en mer logisk løsning.
Programvelgerhjulet er høyt plassert og har en utsatt posisjon. Jeg hadde foretrukket at dette hjulet hadde en sperrefunksjon. På samme måte som med 5D kan nemlig programvelgerhjulet endres uforvarende når kameraet tas opp eller legges ned i kamerabagen. Og fordi programvalget ikke er synlig i søkeren, så hender det jevnlig at jeg ikke oppdager at programvelgerhjulet har fått andre innstillinger enn jeg foretrekker.
5DII gir nå mulighet for å forhåndslagre 3 individuelle kameraoppsett som hurtigvalg på programvelgerhjulet (C1, C2 og C3). Dette er svært nyttig når jeg i pressede situasjoner ønsker å gjøre omfattende endringer av kamerajusteringene på kort tid. Det er imidlertid viktig å ha god kontroll på hvilke innstillinger som er lagret, men med litt tilvenning tror jeg dette er et både nyttig og effektivt supplement.
Av/på-knappen har en ekstra posisjon slik at kommandohjulet aktiveres som direkte justering for eksponeringskompensasjon. Dette gjør at denne funksjonen er meget enkel og rask i bruk. I tillegg vises denne innstillingen på en tydelig måte i søkeren, noe som gjør at det er lett å se hvilken eksponeringskompensasjon som er valgt. Av/på-knappen sitter imidlertid litt keitete til bak på kamerakroppen. Selv liker jeg bedre andre løsninger der av/på-funksjonen sitter i nærheten av utløserknappen.
Joysticken er i prinsippet et tredje hjul, men størrelse og utforming gjør dessverre at den virker litt spinkel og uferdig. Dessuten har større LCD-skjerm gitt kamerakroppen en ekstra forhøyning slik at joysticken er enda trangere å bruke og vanskeligere å kontrollere enn på 5D.
Personlig liker jeg dedikerte hjul og knapper bedre enn menyvalg og multifunksjoner som krever bruk både av knapper og hjul. Jeg savner derfor et hjul som er plassert fremme under utløseren. Der kunne det sitte lett tilgjengelig for høyre ringfinger. Dette hjulet finnes hos andre produsenter, men på Canons kamera er denne plassen fremdeles ledig. Imidlertid er det på alle Canons modeller et velplassert hjul rett bak utløseren som har ulik funksjon, avhengig av hva man skal justere. Så også på 5DII.
Selv om antall knapper og hjul er mange, er deres plassering ganske ryddig og oversiktlig plassert. Dermed vil nykommere lære seg betjeningen ganske raskt. De som kommer fra andre Canonmodeller vil ha det meste av dette i fingrene allerede og ved nærmere ettersyn legger jeg merke til at plassering av knapper og hjul nå er helt lik som på 50D. Dermed vil 5DII faktisk gå bedre i tospann med 50D enn med 5D.
Jeg har kun hatt 5DII til disposisjon i 3-4 uker. Dette betyr at det er begrenset hvor mye jeg har hatt mulig for å fordype meg i kameraets ulike funksjoner, selv om jeg har forsøkt å bruke kameraet i mange ulike situasjoner for å få et så bredt vurderingsgrunnlag som mulig. Mine vurderinger er selvsagt sterkt påvirket av hvordan jeg fotograferer og noen vil nok betegne meg som en langsom fotograf. Jeg er opptatt av god ytelse på lav ISO og presis bruk av manuell fokus men utfordrer sjelden maksimal opptakshastighet eller største autofokushastighet. Jeg har imidlertid hatt anledning til å fotografere både fugler i flukt og dyr i bevegelse denne gang og jeg har derfor prøvd å utfordre AF i mye større grad enn jeg tidligere har hatt for vane.
For det første må man treffe riktig med fokus, spesielt hvis man jobber med store blendere og selektiv fokus. Dette kan virke som en selvfølgelighet, men på store forstørrelser er dette et vesentlig mer kritisk punkt enn på små utskrifter.
For det andre må den optiske kvaliteten på valgt objektiv være høy og jevn over hele bildeflaten for å få utnyttet 5DIIs fulle oppløsningspotensial. I senter er de fleste objektiv ganske skarpe, men i hjørnene er det ofte mer problematisk. Brukt på 5DII er det nok noen objektiver som vil komme til kort, spesielt på åpen (eller nesten åpen) blender, og særlig i hjørnene. Jeg har gjort et par, tre hundre opptak med et rimelig EF24-85mm f/3,5-4,5 i godt lys. Nedblending til f/8-f/11 gir det et noenlunde tilfredsstillende resultat, men fremdeles med problematiske hjørner. Å bruke dette (eller tilsvarende) objektiv på full åpning anbefales derfor ikke, hverken på 5D eller 5DII. Bruker man for dårlig optikk vil det i realiteten bety en reduksjon av faktisk oppløsning (spesielt på vidvinkel/ rimelige zoomer og særlig på full åpning).
For det tredje bør alle opptak gjøres med en eksponeringsstrategi som gjør det unødvendig å bruke støyreduksjonsfunksjoner. Takket være 5DIIs fremragende ISO-egenskaper er kameraet i stand til å levere fremragende bildekvalitet også på høy ISO, og eventuelt kvalitetstap som følger av støy vil ofte overskygges av andre forhold ved riktig eksponering.Takket være 5DIIs fremragende ISO-egenskaper er dette først av reel betydning på de aller høyeste følsomhetene og har en tendens til å overskygges av andre forhold.
For det fjerde bør må man unngå å bruke blendere som gir diffraksjonsintrodusert uskarphet. Dette vil imidlertid ofte kamufleres av andre forhold (ikke minst kamerarystelser) og er først og fremst relevant hvis man ønsker å gjøre opptak med optimal detaljoppløsning og med kameraet på stativ. Stort sett er det andre forhold som vil innvirke på oppløsningen og i praksis er f/16 uproblematisk å bruke.
Men den aller viktigste enkeltfaktoren er å velge så rask lukkerhastighet at kamerarystelser ikke innvirker på skarpheten. For dem som er kjent med den såkalte "tommelfingerregelen" så bør den regelen både dobles og tredobles hvis man skal være sikker på at kameraet holdes tilstrekkelig stabilt. Interessant nok fikk jeg uskarpe bilder på 1/320s med 85mm på 5DII. Men jeg fikk også akseptabel skarphet på 1/30s med samme brennvidde/kamerakombinasjon. Konklusjonen min er derfor at både betjeningsteknikk av utløser, timing av selve trykktidspunktet, valg av grep, vektoverføring fra arm mot kropp samt pusteteknikk henger sammen og spiller inn.
Men når alle disse forholdene er optimale, oppviser 5DII en utrolig oppløsnings- og detaljeringsevne som er i en helt egen klasse i forhold til andre kamera jeg har brukt. Koblet mot et følsomhetsspenn som går fra ISO100 til ISO6400 gir dette noen helt enestående bruksmuligheter.
Jeg antar at et stort flertall av 5DII-kjøperne ikke vil la seg bry med videomuligheten. Men i motsetning til Nikon D90 som har DX-format og mangler både autofokus og stereolyd, så er 5DII nærmere å være et fullblods videokamera. 5DII har pga. opptak til en 24x36mm-brikke de samme optiske muligheter som 35mm kinofilm. Det gir amatørfotografen helt nye filmatiske muligheter. Fordi video foregår ved å benytte hele brikkens format, gir 5DII i prinsippet helt unike muligheter, ikke minst fordi man kan velge blant Canons imponerende utvalg av objektiver. Muligheten for liten dybdeskarphet ved å velge lyssterke objektiv, bruk av ultravidvinkel og T/S-objektiv samt filming med ISO6400 gir mange muligheter. Ved å tenke som en filmfotograf kan dette utnyttes på måter som har vært utenkelig for amatører tidligere.
Videomuligheten er del av kameraets LiveView-funksjon, og jeg kan derfor benytte samme PictureStyle-innstillinger som jeg kan velge for JPG-fotografering, inkludert sort/hvitt. Dette betyr at jeg kan justere inn ulik skarphet, kontrast, fargemetning og hvitbalanse i videoopptaket ganske enkelt ved å velge mellom ulike PictureStyles. Jeg kan også plusskompensere for lyse motiv og minuskompensere for mørke motiv. Dessuten kan jeg bruke Lens Peripheral Illumination Correction for å kompensere for optiske lyter og Auto Lighting Optimizer for å kompensere for ulike kontrastforhold. Og forhold til andre videokameraløsninger betyr høy ISO mulighet for filming i svært lite lys, noe som gjør at videomulighetene er svært imponerende.
Den innebygde mikrofonen sitter foran på kameraet, rett under 5DII-badgen. Dessverre er mikrofonen i praksis ubrukelig fordi den fanger opp alle kameralydene, inkl. lyder fra fokusmotoren. Heldigvis har 5DII egen inngang for stereomikrofon, en løsning som er eneste farbare vei hvis man ønsker god lyd.
AF-On-knappen aktiverer autofokusmodusen LiveMode under filming, men denne fokusmodusen er så treg at det i de fleste sammenhenger er mest hensiktsmessige å fokusere manuelt. Men det er nesten umulig å holde kameraet i ro, betjene fokus og studere LCD-skjermen samtidig. Det hadde vært mye bedre å kunne filme gjennom søkeren. Det ville krevd en videosøker, noe jeg på ingen måte ønsker meg. 5DII er derfor best egnet til å filme på stativ, noe som gjør at filming av sosiale situasjoner, sport, lek, etc. paradoksalt nok er noe vanskeligere enn med et normalt videokamera.
5DII filmer både til full 1920x1080p 16:9 HD-kvalitet så vel som til standard 640x480p 4:3 SD-kvalitet, begge ved 30 bps. Disse formatene kan vises som rammer på LCD-skjermen ved filming til video. Man får plass til ca. 12 minutters video-opptak på et 4Gb minnekort hvis man bruker full HD-oppløsning. 5DII har en Mini-HDMI Output Port som gjør at man kan se både bilder og video direkte på en TV-skjerm med HD-oppløsning. Video filmes til mov-format med MPEG-4 videokompresjon, noe som gir svært god kvalitet og som betyr at filmklippene kan vises direkte i QuickTime. Fordi dette formatet klippes direkte i full oppløsning i Final Cut og i en noe redusert oppløsning i iMovie er det også enkelt å redigere filmene i etterkant.
Etter mange års erfaring med videokamera med DV-format kribler det ganske kraftig i videofoten. Det er nemlig ganske overveldende å se hvilken filmkvalitet dette kameraet gir. Jeg avslører gjerne at jeg synes dette er utrolig spennende, og ikke minst muligheten til å filme med lyssterk optikk på full åpning for kreativ utnyttelse av selektiv fokus er forlokkende. Videofunksjonen har imidlertid en begrensning: Både lukkerhastighet (begrenset fra 1/30 til 1/125), blenderåpning og ISO-verdi velges og settes av kameraet automatisk, uten mulighet for brukerpåvirkning.
Så selv om selektiv fokus er en spektakulær mulighet, kreves det altså lite lys, bruk av gråfilter eller noen spesifikke, fysiske knep for å manipulere automatikkens innstilling til å gjøre som man vil. Kombinasjonen raske objektiv og høy ISO gir likevel noen flotte muligheter som f.eks. opptak innendørs uten bruk av ekstra lys eller nattscener i urbane strøk. I de rette hender gir 5DII unike videomuligheter.
Standard mattskive er glatt og gir et flott, kontrastrikt søkerbilde. Personlig foretrekker jeg en litt grovere mattskive slik at dybdeuskarpheten avtegnes tydeligere i søkeren. Heldigvis kan mattskiven byttes ut, en enkel operasjon som er gjort på under et halvt minutt. Den nye søkeren trenger imidlertid nyutviklede mattskiver, noe som betyr at mattskivene fra 5D ikke kan brukes.
For dem som oppgraderer fra et DSLR-kamera med mindre bildebrikke er søkeren i 5DII en vesentlig forbedring. Personlig mener jeg at de optiske mulighetene man kan oppnå med selektiv fokus sammen med søkerens størrelse de største fordelene med 24x36mm-formatet. Søkeren i 5DII er en sann fryd å bruke, spesielt sammen med faste brennvidder. Denne kombinasjonen gir en lys søker, svært presist definert fokusplan og et vidt spekter av fotografiske muligheter.
At søkeren mangler okulardeksel må kunne kalles utilgivelig. Den lille gummidingsen som er montert på reimen er både latterlig og ubrukelig. Selv bruker jeg tommelen når det er nødvendig å hindre at lyslekkasje via okularet påvirker lysmåleren når jeg jobber med lange eksponeringer, men savner Nikons elegante løsning når jeg bruker fjernutløser.
Utløseren er presis, lett å venne seg til og avtrykket skjer nøyaktig når jeg ønsker det. Blackout-tiden er kjapp og ubetydelig for min type fotografering, også under serieopptak. Lukkeren i 5DII har en annen lyd og helt ny klang enn Canon 5D, selv om de har omtrent samme lydstyrke. Lukkerlyden klinger godt i øret, men virker mer høyfrekvent og kjappere, Dette tyder på at speilmekanismen og lukkeren er oppgradert, antakelig for å tåle en 30% økning i opptakshastigheten og for å klare 150.000 eksponeringer.
I den grad 5D er blitt kjent for å være et kamera velegnet for landskapsfotografering er det rett og slett en gåte at 5DII ikke har fått en egen "Speil opp"-knapp. Det er en funksjon som vil være til nytte i mange ulike situasjoner, men som nå kun kan aktiveres ved dypdykk i menyene. Selv om man kan programmere dette inn som et eget funksjonsvalg under en av de tre C-ene på programvelgerhjulet, burde denne funksjonen vært mulig å bruke direkte.
5DII har imidlertid fått mulighet for 2 sekunders selvutløser, noe som delvis kompenserer for manglende knapp for speillås. Man kan for eksempel programmere C1 på programvelgeren slik at man enkelt får tilgang på speil opp i kombinasjon med 2s selvutløser ved landskapsfotografering. Så kan C2 og C3 tildeles forvalg for andre typiske situasjoner.
Som nevnt så har nå 5DII mulighet for å bruke en infrarød selvutløser. Blits mangler helt og i seg selv er det ikke noe savn. Jeg skulle imidlertid ønske at Canon hadde implementert en innebygget infrarød styreenhet for eksterne blitser i sine mer påkostede modeller slik at man var uavhengig av en dyr og ekstra styreenhet ved bruk av løse blitser.
Canon har heller ikke bygget inn funksjonen "Multiple Exposure" slik Nikon har i D700. Det er nok ikke den første funksjonen man savner, men jeg synes den burde være en mer naturlig funksjon enn de mange innstillingene som kun påvirker JPG-opptaket fordi det åpner opp nye, kreative muligheter. Heller ikke noen intervallutløser har Canon klart å bygge inn i 5DII. Det er en funksjonen som gir kreative muligheter i mange ulike situasjoner og som etter min oppfatning burde være integrert i et kamera i 5DIIs prisklasse.
Det hadde også av ulike grunner vært flott hvis 5DII hadde hatt dobbel minnekortplass, aller helst med mulighet for å velge mellom følgende innstillinger:
> et kort benyttes for opptak av RAW - et kort benyttes for opptak av JPG
> et kort benyttes for opptak av foto - et kort benyttes for opptak av video
> et kort benyttes for opptak av foto og video - et kort benyttes for opptak av backup
> begge kort benyttes for opptak av foto og video
På tross av mine innvendinger og påpeking av enkelte mangler er førsteinntrykket svært positivt. 5DII er et kamerahus som vil appellere til et ganske bredt publikum. Det er ikke tvil om at Canon i 5DII representerer både en naturlig, men også imponerende utvikling fra forløperen 5D. Med en vekt som faktisk er 10 gram lettere enn 5D, er 5DII det letteste, mest kompakte DSLR med 24x36mm bildebrikke man kan få tak i.
5DII er rett og slett et funksjonsrikt kamera som bør kunne vekke begeistring i flere leire.
_________________________________
Les artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming for mer kunskap om hvordan Geir Brekke utforsker Canon 5D mark II.