Det spesielle med dagens utvalg av DSLR er at det finnes modeller med ulike opptaksformat som deler samme bajonettfatning. Dette gjør at mange ikke tenker over at et kamera med redusert bildebrikken også har en søker med redusert størrelse. Basert på Sonys prioriteringer i A550 har jeg derfor lyst å gjøre noen generelle betraktninger rundt nettopp dette.

Rent generelt kan man si at jo større en søker er, jo enklere er det å finne riktig motivutsnitt, sjekke dybdeskarpheten og plassere fokus. Dermed er det også mer inspirerende å bruke kameraet. Selv om søkeren i A550 er større enn i for eksempel Canon 400D virker den likevel svært trang og gir meg en følelse av at søkerbildet er plassert i enden av et svart rør. I forhold til min måte å fotografere på oppleves den derfor som alt for liten.

Det finnes forklaringer på hvorfor søkeren er så liten. Den ene er selvsagt at A550 har en brikke som kun er ca. 23x15mm. Den andre er at søkeren bare har 95% søkerdekning, det vil si at de ytterste 5% langs kantene av det som kommer med på opptaket ikke vises i søkeren. Den tredje og viktigste årsaken er imidlertid at den linjære søkerforstørrelsen er på beskjedne 0,8x (til sammenligning har Nikon D300 0,94x og Canon 7D har 1,0x). En av grunnene til dette er at den ene LiveView-sensoren tar opp plass i pentaprismehuset, noe som går på bekostning av søkeren forstørrelsesgrad.

En ytterligere grunn er ganske sikkert at en liten søker er rimeligere å produsere enn en stor søker. Når søkeren i tillegg ikke er konstruert som et glassprisme, men som et pentaspeil med dårligere lysgjennomgang og reduserte kontraster har Sony dessverre latt kostnad gå foran funksjonalitet i alt for stor grad på dette punktet. I lys av at Sony A900 har en av markedets flotteste, lyseste og mest kontrastrike søkerne i FX-leiren, synes jeg dette er svært forunderlig. Jeg skulle ønske at Sony hadde prioritert annerledes i sin best utrustede DX-modell.Søkerstørrelsen er det lite å gjøre noe med, men det som påvirker søkerens lysstyrke aller mest er objektivets lysstyrke. Det menneskelige øyet har en imponerende evne til å kompensere for ulik lysstyrke, og hvis man først ser gjennom en søker med et f/4,0-objektiv og deretter en søker med et f/1,4-objektiv en solskinnsdag vil man ikke oppleve forskjellen som særlig stor.

Men forsøker man det samme i skumring eller i et dunkelt museum, vil forskjellen være mer åpenbar fordi øyets evne til å "se lys" da er ned mot sitt nedre nivå. Det betyr at man har mest glede av lysstyrken når man trenger det mest: I mørke situasjoner. Og fordi skarphetsplanet er minimalt med en slik lysstyrke, kan man presist sette fokus med f/1,4-objektivet.

Med f/4,0 eller f/5,6 som største blender er søkeren vesentlig mørkere, samtidig som fokusplanet ikke definerer seg like presist. Nøyaktig fokusplassering er dermed vanskeligere å kontrollere på mattskiven. Man har også tilsvarende færre trinn "å blende ned med", og man må derfor oftere leve med de optiske kompromissene zoomobjektivet gir ved åpen blender.

I tillegg til enklere kontroll med fokusplanet (spesielt i mørke omgivelser) betyr stor blenderåpning lys søker samt mulighet for å utnytte de fotografiske mulighetene med selektiv fokus. A550 har imidlertid ingen dybdeskarphetsknapp. I prinsippet kan dette være en nyttig funksjon, men med A550 sitt lille søkerbilde ville det nok vært vanskelig å se effekten i søkeren og dermed kan jeg forstå at dette er utelatt. Men også i LiveView står blenderen på full åpning, noe som betyr at heller ikke her er det mulig å sjekke effekten av nedblending. Ergerlig.Kombinasjonen brennvidder på under 100mm og med f/4,0 (eller mindre) som største blender på DX-brikke gir (etter min erfaring) ikke tilstrekkelig liten dybdeskarphet til at man kan jobbe med det som gjerne kalles "selektiv fokus" (utnyttelse av liten dybdeskarphet for å fremheve et spesielt område i motivet).

På grunn av at DX-kameraene med en gitt brennvidde gir trangere billedvinkel enn kameraer med 24x36mm opptaksfomat, må man bruke brennvidder som er korter for samme motivutsnitt. Det betyr at det er enda viktigere å ha lyssterk optikk når man bruker DX-kameraer dersom man ønsker å jobbe med begrenset dybdeskarphet som del av det billedmessige uttrykket enn når man bruker større brikkeformat.

Jeg har imidlertid hatt gleden av å bruke A550 sammen med det fantastiske 85mm f/1,4-objektiv. Dette har Sony fått utviklet i samarbeid med Zeiss. Derfor vil jeg komme mer utførlig tilbake til dette i det neste kapittelet.Når jeg trykker +/--knappen forsvinner øvrig info i søkeren. Det gjør at det er enkelt å konsentrere seg om å justere inn riktig verdi uten å la seg forstyrre av øvrig info. Dessverre er det ikke info om ISO i søkeren, det synes jeg bør være del av basisinformasjonen i alle DSLR.I hvilken grad støvfjerningsfunksjonen klarer å holde brikken fri for "grums" kan jeg ikke si noe sikkert om fordi jeg bare har hatt kameraet til rådighet i noen uker. Likevel kan jeg konstatere at det finnes støv på en del av opptakene, noe som indikerer at man bør påregne separat og jevnlig sensorrens.18-55mm f/3,5-5,6 kit-objektivet er laget over samme rimelige kvalitetslest som A550. Objektivet har plastikkfatning, en usedvanlig smal fokuseringsring og mangler totalt avstandsindikator.

Dessuten er det nesten umulig for meg ikke å ergre meg over den miniatyriserte søkeren. For meg er søkerbildet i A550 rett og slett så lite at det avsporer fra gleden over kameraets ellers utmerkede filkvalitet.

Jeg klarer derfor ikke å la meg rive med av A550, i hvert fall ikke når jeg bruker det sammen med kit-objektivet.